La oss skape en fantastisk fremtid sammen!
Det finnes flere diagnostiske tester som kan brukes til å vurdere bukspyttkjertelfunksjonen. Noen ofte brukte tester inkluderer:
-
Fekal elastasetest: Denne testen måler nivåene av et protein kalt elastase i avføringen. Elastase produseres av bukspyttkjertelen og er ansvarlig for å bryte ned fett i tarmen. Lave nivåer av elastase i avføringen kan indikere bukspyttkjertelinsuffisiens, som er en tilstand der bukspyttkjertelen ikke produserer nok enzymer til å fordøye maten ordentlig.
-
Serum amylase og lipase tester: Disse testene måler nivåene av to enzymer, amylase og lipase, i blodet. Amylase produseres av bukspyttkjertelen og hjelper til med å fordøye karbohydrater, mens lipase hjelper til med å fordøye fett. Forhøyede nivåer av amylase og lipase i blodet kan indikere pankreatitt, som er betennelse i bukspyttkjertelen.
-
Endoskopisk ultralyd (EUS): Denne testen bruker et spesialisert endoskop utstyrt med en ultralydsonde for å visualisere bukspyttkjertelen og vurdere dens funksjon. EUS kan brukes til å oppdage abnormiteter i bukspyttkjertelen, som cyster eller svulster, og for å evaluere flyten av bukspyttkjerteljuice.
-
Magnetisk resonansavbildning (MRI): Denne testen bruker et sterkt magnetfelt og radiobølger for å produsere detaljerte bilder av bukspyttkjertelen og omkringliggende organer. MR kan brukes til å oppdage abnormiteter i bukspyttkjertelen og vurdere funksjonen.
-
Pankreasfunksjonstester: Disse testene involverer bruk av spesielle fargestoffer eller kjemikalier som inntas eller injiseres og deretter måles i blodet eller urinen for å vurdere bukspyttkjertelens funksjon. Noen eksempler på bukspyttkjertelfunksjonstester inkluderer sekretin-pankreozymin-testen, pankreolauryl-testen og kolecystokinin-testen.
Samlet sett vil den spesifikke diagnostiske testen som brukes for å vurdere bukspyttkjertelfunksjonen avhenge av den enkelte pasients symptomer og sykehistorie, samt den mistenkte årsaken til eventuell bukspyttkjerteldysfunksjon.
α-AMY】α-amylase-analysesett (EPS-substratmetode
Bakgrunn for kliniske indikasjoner
Det brukes til hjelpediagnose av akutt og kronisk pankreatitt, akutt blindtarmbetennelse, hepatitt, levercirrhose og andre sykdommer. Økt amylaseaktivitet: sett hos pasienter med akutt pankreatitt; akutt abdomen: akutt blindtarmbetennelse, intestinal obstruksjon, sårperforering, etc.; kronisk pankreatitt, kusma, spyttkjertelsuppurasjon, etc.; det kan også forårsake en liten økning i amylase. Redusert amylaseaktivitet: sett hos pasienter med hepatitt, levercirrhose, leverabscess, etc.



